web analytics
likhet for loven, rettssikkerhet og justismord

Likhet for loven? Det angår vår rettssikkerhet

Likhet for loven og vår rettssikkerhet

I vår demokratiske rettsstat heter det seg at det er likhet for loven. Dette prinsippet tar de fleste av oss for gitt. Vi har full tillit til at det er slik det er. Men er det faktisk likhet for loven? Er vår rettssikkerhet ivaretatt? Er myndighetene og vårt embetsverk tilliten vår verdig?

Alle skandaler og avvik vi har vært vitne til fra regjering, myndigheter og embetsverk avslører tvert imot at vår rettssikkerhet er truet. Mye tyder på at for noen deler av befolkningen er alminnelig rettssikkerhet i praksis ikke-eksisterende. At vår rettssikkerhet settes spørsmålstegn ved, skjer derfor med rette.

På grunn av en vergemålssak i familien har jeg de siste fem årene måttet forholde meg til norsk statsforvaltning og rettsmyndighetene. Dessverre bekrefter denne erfaringen at vår tiltro til vår selvfølgelige rettssikkerhet og rett til sannferdig, retterlig behandling i mange tilfeller og i stor grad er en illusjon.

Artiklene nedenfor tar alle opp temaet med et kritisk blikk. Spørsmålene som stilles vedrørende norske borgeres rettssikkerhet er betimelig.


Makt flyttes, hemmeligholdet brer seg og fristelsene øker. Politikernes privilegier har nådd et nivå der de skaper farlige fristelser og avstand til velgerne. Vi har fått en politisk klasse, skriver John O. Egeland:
Dagbladet | Norge har fått en politisk klasse (04.03.2020)

Bare domstolene kan avgjøre trygdeskandalen. Hvis Høyesterett og Efta-domstolen er uenige, har vi rettsusikkerhet på høyeste nivå, skriver Øyvind Østerud, professor i rettsvitenskap (UiO), i denne kronikken:
Aftenposten | Hvilken Nav-skandale? Rettsusikkerhet er det store problemet. (27.02.2020)

De to siste årene har våre nasjonale politikere vært en sikker leverandør av politiske skandaler. Alt fra alvorlige #metoo-saker til medieombruste statsrådsavganger. Saker som mer har skapt et bilde av uryddighet enn sindighet i politikkens elitedivisjon, skriver Harald Stanghelle i sin kommentar:
Aftenposten | Skandalenes år – tilliten består (14.08.2019)

Både politijurister og advokater mener at NAV-skandalen må sees i sammenheng med de økonomiske betingelsene i rettsstaten. Saken har også elementer av klassejus, mener Are Skjold-Frykholm, leder for Politijuristene:
Advokatbladet | Knytter NAV-skandalen til økonomisk struping av rettsstaten (30.10.2019)

Siden 2014 har jussmiljøet i Norge jobbet for å få penger til et forskningsprogram, som blant annet ønsket å se nærmere på EU-rett og trygdeeksport. Pengene har ennå ikke kommet. Det er svært vanskelig å få penger til juridisk forskning, mener Alf Petter Høgberg, Ingunn Ikdahl og Malcolm Langford, jussprofessorer ved Universitetet i Oslo:
Khrono | Jussprofessorer etter Nav-skandalen: Mener Forskningsrådet har sviktet (04.12.2019)

Det er ikke bare er i NAV-skandalen at Norge har klart å sørge for en feilaktig implementering av rettspraksis fra EFTA-domstolen i norske domstoler. De fundamentale frihetene innenfor EØS-retten undergraves systematisk til fordel for staten.
VG | Norge undergraver fundamentale EØS-rettslige friheter (06.09.2020)

NAV-sakene settes i bero av norsk Høyesterett i påvente av uttalelse fra EFTA-domstolen.
Den høyere påtalemyndighet | Endrede direktiver i NAV-sakene (01.07.2020)
Riksadvokaten | Brev til statsadvokatene og politimestrene vedr. NAV-sakene (30.06.2020)

Både EU-kommisjonen og ESA legger til grunn en tolkning av EØS-retten som innebærer at Norge har feilbehandlet Nav-sakene helt siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994.
E24 | EU-kommisjonen feller knusende dom over den norske trygdesaken (28.10.2020)

Tilsynsorganet ESA mener Norge ikke har respektert EØS-reglene om retten til fri bevegelse i trygdeforordningen og har innledet en formell sak mot Norge.
VG | ESA åpner formell sak mot Norge etter trygdeskandalen (25.11.2020)

 


Relaterte poster:

Ingen rettssikkerhet for taperne (Den lille mann, 06.02.2020)
NAV-skandalen tydeliggjør forvaltningssvikt (Den lille mann, 16.01.2020)
Statlig forvaltningssvikt og “legalisert” urett (Den lille mann, 28.10.2019)
Dommen | Innledningen (Den lille mann, 06.02.2020)
Dommen | Del 1 | E-post eller anke? (Den lille mann, 06.07.2019)
Dommen | Del 2 | Tvunget i kne (Den lille mann, 30.07.2019)
Dommen | Del 3 | Byråkrater som serielovbrytere
(Den lille mann, 12.10.2019)


RESSURSER | REFERANSER

Utredning fra en forskergruppe oppnevnt ved kongelig resolusjon 13. mars 1998. Avgitt til Arbeids- og administrasjonsdepartementet 26. august 2003:
Regjeringen.no | Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen | NOU 2003: 19Advokatforeningen | Regler for god advokatskikk med kommentarer
Jusleksikon.no | Menneskerettigheter | Rettsstat
Lovdata | Lov om domstolene (domstolloven)


Illustrasjonen er et utsnitt av omslaget til boken Justismord og rettssikkerhet av
Anders Bratholm og Ståle Eskeland (Universitetsforlaget, 2008)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *