web analytics
nav-skandalen-grov-forvaltningsproblem

NAV-skandalen er grov forvaltningssvikt

NAV-skandalen avdekker et alvorlig forvaltningsproblem. Risikoen er stor for at fokus ensidig rettes mot og henges på Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen og gjeldende lovverk. Det kan lett bli en avledning som tåkelegger og pulveriserer ansvar. En slik avledning vil kun føre til at de som bærer det reelle ansvaret unnslipper å faktisk måtte ta ansvar for de alvorlige konsekvensene.

NAV-skandalen avdekker grov forvaltningssvikt

Det viktigste NAV-skandalen bidrar til er at den avdekker total svikt – en systemisk kollaps – innen norsk offentlig forvaltning og embetsverket. Alle ledd har sviktet, helt opp til departementalt nivå – direktører, ledere og statsråder, politi og påtalemyndigheter, jurister og domstolene. Alle bærer ulike grader av ansvar og skyld. Også den fjerde statsmakt, journalister i norsk presse og media, har forsømt sitt samfunnsoppdrag. I løpet av 25 år synes ingen å ha fått teften av at noe har vært alvorlig galt fatt.

Oversettelsesfeil får skylden

Ansvarlig statsråd og NAV-direktøren legger skylden på en oversettelsesfeil. Ordet “opphold” i den danske versjonen av EØS-lovverket (først innført i 1994, senere justert i 2012) som den norske versjonen ble oversatt fra, ble ikke forstått av oversetterne. Så lyder påstanden. Dermed ble “opphold” i den danske versjonen til “midlertidig bosted” i den norske.

Oversetterne var jurister og statsbyråkrater på høyeste nivå, offentlig ansatte tjenestepersoner blant landets best utdannede og kunnskapsrike både når det gjelder jus, lover og regelverk. Påstanden er selvfølgelig ikke troverdig. Er det noe jurister iallfall forstår, er det den prekære betydningen av nyanser i valg og bruk av ord, begreper og formuleringer.

Ansvarspulverisering

Ansvaret forskyves altså bekvemt over på andre av statsråden og NAV-direktøren. Ansvaret ligger et annet sted og i en annen tid, hevder de. Statsministeren støtter dem. “Ikke skyld på meg – ha’kke no’ med meg å gjøre!” i litt mer sofistikert og tåkeleggende språkdrakt er altså “forklaringen” vi serveres.

Allikevel, og dette er det fellende punktet når det gjelder trygdeskandalen: Det er først på Solbergs vakt og under sittende statsadministrasjon – helt uavhengig av tidligere forståelse og tolkning av EØS-forordningen – at vi med sikkerhet vet det har blitt begått justismord. Seriejustismord endatil.

Mennesker har blitt tvunget til å tilbakebetale penger og skatt de ikke skylder. Mange er drevet fra gård og grunn, fanget i en nedadgående gjeldsspiral. Flere titalls personer har urettmessig og uten hjemmel i loven blitt dømt til fengselsstraff.

En trussel mot demokrati og rettssikkerhet

Norske borgeres rettssikkerhet har med andre ord ikke blitt tilstrekkelig respektert og ivaretatt av noen instans i det offentlige embetsverket. Derfor mener mange at det er åpenbart og det eneste rette, at i første rekke Hauglie og Vågeng går. Enkelte hevder regjeringen Solberg må tre av. Så alvorlig er skandalen som har blitt avdekket.

Justismord på samlebånd begått av det offentlige er graverende. I en rettsstat er det ikke mye som er verre.

Men, og det er viktig at dette ikke overses: Det samme mønsteret er synlig og gjelder i behandlingen foretatt av offentlige instanser i andre saker der ingenting nevneverdig har hatt med EØS eller EU-forordninger å gjøre.

Forvcaltningssvikt er et gjennomgripende problem

Dessverre ser vi at behandling, saksgang og avgjørelser i de ulike leddene av embetsverk og rettssystemet i disse tilfellene er identisk med det som har blitt åpenbart gjennom sakene som har fremkommet i Nav-skandalen.

Eksempler og spesielt viktig er vergemålsordningen og barnevernet, der et stort antall ktikkverdige saker, flere skandaløse, har kommet for dagen. Personer har blitt begått alvorlige overtramp mot av det offentlige der det har vist seg at de skadelidende er uten reell rettssikerhet.

Det er overordentlig viktig at dette ikke tapes av syne. NAV-skandalen må ikke gis anledning til å overskygge alt annet. Dette er et forvaltningsproblem der resultatet i verste fall er justismord. Fordi disse sakene – vergemål-barnevern-helse- og liknende saker – gjerne er mindre spektakulære, angår færre direkte og er mindre inngripende i de fleste norske menn og kvinners alminnelige hverdag, vil de lett kunne gå under radaren. Det må ikke skje. 

Skandalen er ikke et NAV-problem, den er et forvaltningsproblem.

Det kan ikke være slik at det offentlige og deres ansatte, inkludert våre politikere, kan overstyre og bryte regler og lovverk over en lav sko uten at det har konsekvenser. Under sittende regjering har vi sett for mange eksempler på nettopp det, alt mens landets borgere kan anklages og straffes med fengsel for ugjerninger de ikke har begått. Slik er det i dag. Det er dette NAV-skandalen avslører. Dét er den reelle skandalen.

En slik avsløring bør vi være takknemlige for. Den forteller at noe må gjøres, og avsløringene gir oss viktige hint om hva og hvordan det må skje. Dette kan vi lære av. Dette må vi lære av. NAV-skandalen er et symptom, ikke årsaken.

Det sentrale spørsmålet er hva man gjør nå. Stilt overfor en så stor og omfattende problemstilling – den er gjennomgripende – må det storopprydning til. Det krever avgrensing. Ett skritt om gangen. Ingen avledning må få råde – ingen generalisering, ingen forskyvning av ansvar.

Dårlig dømmekraft og tjenesteforsømmelser har konsekvenser

Det første skrittet bør være at ansvarlig statsråd og direktøren for NAV stilles til veggs. Det bør også regjeringens overhode. Alle relevante dokumenter og opplysninger må frem i lyset, legges åpent på bordet. Deretter må saksbehandling og rutiner kritisk analyseres og ukultur og dårlig praksis lukes ut i alle gjeldende instanser i embetsverket, et for et, ett skritt av gangen.

Men aller først må alle sakene der urett og svikt begått av det offentlige har skjedd rettes opp i. De skadelidende må få erstatning og oppreisning. De må få sin verdighet og alminnelig hverdag tilbake.

Opprydning innen forvaltning, embetsverk og rettsvesen er påkrevet

Dette gjelder i de mange skandaløse barnevern- og vergemålssakene også, ikke bare NAV-skandalen. Altfor mange har blitt påført unødig lidelse og store tap i kjølvannet av forvaltnings- og systemsvikt, både innen NAV, den nye vergemålsordningen og i flere barnevernssaker. For noen vil erfaringen ha skapt livsvarige arr. Jeg vet hva opplevelsen av å bli begått grov urett mot gjør med en. Jeg er en av de berørte.

Opprydningen vil ta år, men det må til hvis vi vil unngå repriser. Og repriser av “legalisert” offentlig urett og justismord i serieformat er det vel ingen av oss som ønsker?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *