web analytics
Ari Behn er død - Dagboken

Dagboken | Ari Behn er død

Ari Behn er død

«Det koster å leve. Det koster å være menneske”, sa Ari Behn i intervjuet på NRK-programmet Torp i forbindelse med utgivelsen av Inferno i 2018. Inferno ble Behns siste bok. På baksiden av omslaget på samme bok skrev Ari Behn denne teksten: «Jeg er en noksagt. Jeg har alltid vært for intens. Full av ord og altfor mye kraft. Uten balanse. Enten – eller. Taus og pågående. Blyg og skamløs. Jeg klarte ikke å holde igjen. Jeg lot det brenne.»

Jeg gikk inn i en tilstand av numment sjokk i går da nyheten kom om at Ari Behn hadde tatt sitt eget liv. Norge trengte denne mannen som den forunderlige, vidunderlige miksen av en personlighet han var. Han representerte det norskeste av norsk: lojalitet, vennlighet, han kunne like gjerne ikle seg bunaden som et par jeans, og han forsvarte dem som sto han nær og som han elsket. Motgang og kritikeres nedverdigende hån bar han med en slags taus trausthet slik nordmenn har for vane, alt mens de stolt fortsetter å demonstrere at en fremdeles står rank, fri og støtt oppreist.

Men Ari Behn var også så atypisk norsk, fargerik, pasjonert og ærlig som han var, og på vis vi ofte assosierer med folk fra andre land og kulturer, gjerne litt sør for vårt avmålte nord. Han fremsto som romantisk, sjenerøs og varmhjertet. Han var intelligent og særs kultivert, vâr og forfinet, en flanør og en flørt. Samtidig kunne han opptre bohemsk – en forsvoren provokatør og røffian som likte å bryte regler og kutyme og kunne engasjere seg i blodig boksekamp.

Alltid reflektert. Han bøyde ikke av der andre ville ha veket. Han fremsto autentisk enten han delte av sine gleder og kjærlighet for livet og menneskene omkring seg, eller lot oss ta del i langt mørkere aspekter av sitt indre – gjerne gjennom små og store skaperverk og som han av og til villig, andre ganger motvillig, delte sine tanker omkring. Alltid på vei – livet og selvet, alle oppturer og nedturer – fremstilte og levde han som en eneste lang oppdagelsesreise.

En uvanlig og modig mann imøte med livet. Han lot det brenne. Det kan late til at flammene omsider var blitt ustyrlige.

Jeg er oppriktig lei meg og klarer knapt slippe tankene på hvordan dette må oppleves for tre barn som nå har mistet sin far, for barnas mor – Behns eks, for foreldre, søsken, andre i familien og svigerfamilie, for nære venner, kolleger og bekjente. Jeg håper de alle har gode minner som nærer og kan gi mening og styrke i sorgen som for noen av dem vil fremstå som bunnløs.

Vi kunne hatt godt av å ha deg her lenger, Ari Behn. Du inspirerte og vekket oss på godt og av og til på vondt. Men ditt liv er bare ditt og kun du forvalteren. Kanskje var det nettop det du trengte utvetydig å markere i går. Mitt håp er at dette ditt siste valg nå oppleves som det rette og har gitt deg den fred livet i denne verden ikke formådde å by deg.

Takk for at du var den du var.

Ari Behn (30.09.1972 – 25.12.2019)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *