web analytics
Thorddis Dyrud digget Chopin

Thordis Dyrud heter mor og hun digger Chopin

Thordis Dyrud heter mor

Og Dyrud har vært etternavnet hennes i mer enn 70 år, helt siden hun og far giftet seg en vakker septemberdag i 1949 og litt lenger enn hun har vært moren min. At akkurat hun har vært moren min har jeg – iallfall i det store og hele – alltid  kjent meg glad og takknemlig for. En slags grunnleggende tilknytning og kjærlighet av den storslagne typen som tåler det meste og gjør tilgivelse lett.

Hun skapte skjønnhet omkring seg. Hjemmet vårt var hyggelig og bar preg av god smak. Det hadde stil, akkurat slik hun, alltid velkledd, selv hadde. Hjemmet vårt fremsto hverken jålete eller bohemsk, bare lunt harmonisk.

Egentlig heter moren min Gerd Thordis til fornavn, men Gerd-navnet har hun aldri brukt annet enn som signatur i offentlige dokumenter. – Nei, dét navnet har jeg aldri likt, pleier hun å si.

Mors pikenavn var Korsmo. Hun er i nær slekt med Arne Korsmo, den kjente og innflytelsesrike arkitekten, også internasjonalt, og den nesten like kjente far hans, Emil. Emil var professor i botanikk og ble så anerkjent for sitt forskningsarbeid på ugress, at han fikk en Oslo-gate oppnevnt etter seg. Emil Korsmos vei, heter den, og ligger på Manglerud i bydel Østensjø. Uten å ha søkt, ble Emil Korsmo i 1920 utnevnt til ekstraordinær professor ved NLH og i mange år var han ansatt som statskonsulent i landbruksdepartementet. Han fikk Kongens fortjenestemedalje i gull i 1919 og ble beæret med tittelen Ridder av 1. klasse av St Olavs orden i 1931.

Det var altså mye begavelse i Korsmo-slekta. Mor bar også preg av det. Hun viste tidlig utpreget talent for både musikk og tegning. Derfor søkte hun studieplass samtidig ved både Statens håndverks- og kunstindustriskole og Musikkonservatoriet. Hun kom inn begge steder ved første forsøk.

Hun valgte musikken. Mor hadde fått pianoundervisning fra barnsben av og mot slutten av tenårene begynte hun på Musikkonservatoriet i Oslo, og var under Signe Lunds disiplinerte veiledning, om jeg husker rett. “Hun var streng,” forteller mor. Og etter noen få ettertenksomme sekunder tilføyer hun hver eneste gang: “Veldig streng!”

Mor utviklet seg til å bli en dyktig pianist. Uvanlig musikalsk ble hun med tiden også teknisk rimelig god. Blant klassikerne var Chopin favoritt. Lunt ertende pleide far å kalle henne romantisk.

Dessverre tok livet uventede vendinger som gjorde at hun aldri fulgte opp de betydelige talentene sine. I kjølvannet av alvorlig sykdom i flere omganger var det som om, sammen med kreftene, alle kreative aktiveteter ebbet ut, gradvis og nesten umerkelig. Selv om mor aldri har sagt dette selv, har jeg alltid tenkt dette kan ha berøvet henne for mye livslykke.

Chopins nokturner



Chopin: The 21 Nocturnes
Piano: Claudio Arrau
Recording of the Century | Philips

  • 01: in B flat minor / B-moll, Op. 9/1 (00:00)
  • 02: in E flat / Ess-dur, Op. 9/2 (5:50)
  • 03: in B major / B-dur, Op. 9/3 (10:30)
  • 04: in F major / F-dur, Op. 15/1 (17:49)
  • 05: in F sharp / Fiss-dur, Op. 15/2 (22:55)
  • 06: in G minor / G-moll, Op. 15/3 (26:44)
  • 07: in C sharp minor / Ciss-moll, Op. 27/1 (31:28)
  • 08: in D flat / Dess-dur, Op. 27/2 (36:57)
  • 09: in B major / B-dur, Op. 32/1 (43:18)
  • 10: in A flat / Ass-dur, Op. 32/2 (49:00)
  • 11: in G minor / G-moll, Op. 37/1 (54:21)
  • 12: in G major / G-dur, Op. 37/2 (1:00:39)
  • 13: in C minor / C-moll, Op. 48/1 (1:08:45)
  • 14: in F sharp minor / Fiss-moll, Op. 48/2 (1:15:07)
  • 15: in F minor / F-moll, Op. 55/1 (1:22:58)
  • 16: in E flat / Ess-dur, Op. 55/2 (1:28:43)
  • 17: in B major / B-dur, Op. 62/1 (1:34:15)
  • 18: in E major / E-dur, Op. 62/2 (1:42:00)
  • 19: in E minor / E-moll, Op. 72/1 (1:49:15)
  • 20: in C sharp minor / Ciss-moll, Op. posth. (1:53:30)
  • 21: in C minor / C-moll, Op. posth. (1:58:00)

Piano: Claudio Arrau
Stereo-opptak / Stereo Recording 1977-78
Plateselskap / Label:
Philips


Chopins valser

Mor var kanskje enda gladere i Chopins valser og mazurkaer (av sistnevnte skrev Chopin minst 59), kanskje fordi de gjennomgående er mer utpreget rytmiske enn nokturnene. Mor har alltid latt seg begeistre av rytmer. I dag sier hun: “Egentlig kjedet jeg meg på konservatoriet. Kjøret med klassisk musikk var ubønnhørlig og intenst. Jeg ville helst spille jazz og swing.”

Her er en innspilling med Chopins valser med den teknisk fremragende, rumenske pianisten Dinu Lipatti. Innspillingen er i mono og ble gjort helt på slutten av 40-tallet, perioden mor gikk på Konservatoriet. Dette var en innspilling hun lyttet mye til.



Chopin: 14 Waltzes – Barcarolle – Nocturne n°8 – Mazurka n°32
Piano: Dinu Lipatti
Recording of the Century | EMI

  • Waltz #1 in E Flat / Ess-dur, Op. 18, « Grande Valse Brillante » (00:00)
  • Waltz #2 in A Flat / Ass-dur, Op. 34/1, « Valse Brillante » (4:38)
  • Waltz #3 in A Minor / A-moll, Op. 34/2, « Grand Valse Brillante » (9:13)
  • Waltz #4 in F major / F-dur, Op. 34/3, « Valse Brillante » (14:04)
  • Waltz #5 in A Flat / A-moll, Op. 42, « Two Four » (16:17)
  • Waltz #6 in D Flat / D-moll, Op. 64/1, « Minute » (20:00)
  • Waltz #7 in C Sharp Minor / Ciss-moll, Op. 64/2 (21:46)
  • Waltz #8 in A Flat / A-moll, Op. 64/3 (24:54)
  • Waltz #9 in A Flat / A-moll, Op. 69/1, « L’Adieu » (27:50)
  • Waltz #10 in B Minor / B-moll, Op. 69/2 (32:18)
  • Waltz #11 in G Flat / G-moll, Op. 70/1 (35:52)
  • Waltz #12 in F Minor / F-moll, Op. 70/2 (37:48)
  • Waltz #13 in D Flat / D-moll, Op. 70/3 (40:33)
  • Waltz #14 in E Minor / E-moll, CT 222 (43:07)
  • Barcarolle in F Sharp / Fiss-dur, Op. 60, B 158 (45:52)
  • Nocturne #8 in D Flat / D-moll, Op. 27/2, CT 115 (54:23)
  • Mazurka #32 in C Sharp Minor / Ciss-moll, Op. 50/3, CT 82 (1:00:14)

Piano: Dinu Lipatti
Mono-innspilling / Mono Recording – 1950, 1948 & 1947
Plateselskap / Label:
EMI Angel (Japansk utgivelse / Japanese Edition)


Thordis Dyrud
Mor | Bildet er tatt på Eidsbugarden under feiringen av 50-årsdagen hennes.

Mors 50-årsdag

Anledningen ble feiret på Eidsbugarden til mye musikk, latter og annen ståhei. Far spilte til dans – ikke Chopin, men alt fra reinlender og masurka til engelsk vals, foxtrot og swing. Mor og jeg danset til fars feiende trekkspilltoner og smilte og lo oss langt inn i morgentimene.

Før vi la oss og til vår ære, spilte far et av sine glansnummer, Frühlingsrauschen av Sinding, for meg. Så trødde han til med Tiger Rag og Bye, Bye Blues for mor. De beste stundene hun visste var hver gang far spilte nettopp disse låtene. Det visste han godt. Denne grytidlige morgenen var musikken hans spesielle gave til mor, født utav hengivenheten han næret for henne og oss.
| 1978 |


Illustrasjonen øverst: Frédéric François Chopin (1810-1849)


Neste innlegg:  Dommen | Innledningen
Forrige innlegg:  Morgenkaffe


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *