web analytics
Vergesvindel og fiktiv fakturering_ Tomt etter vergens "rydd og vask"

Dyrud-saken | Vergesvindel og fiktiv fakturering | 1

 

Dyrud-saken:
Vergesvindel og fiktiv fakturering | 1 |
BILDENE


Etter vergens 200.000 kroners “rydd og vask”:

De fleste av bildene nedenfor ble tatt 6. april 2016, samme dag mor fikk returnert nøkler av fylkesmannen. Med unntak av en kort visitt til boligen den 1. oktober 2015 der hun stadfestet boligen var tømt, var dette første gang etter vergeoppnevnelsen den 19. juni 2015 hun fikk tilgang til hjemmet sitt.

Det finnes flere hundre bilder, alle tatt umiddelbart etter retur av nøkler. Om du er interessert i å se flere bilder “etter ferdig rydd og vask” (sitat vergen), kan du følge lenkene under billedserien på denne siden.

Det er i alt tre serier, hver bestående av 24 bilder.



Fylkesmannens befaring

Onsdag 6. april 2016 kl 11.00 befarte Ingrid Renolen og Odd Harald Mork, begge fra Fylkesmannen i Opplands vergemålsavdeling, boligen i Granlia i Gausdal. Jeg var også med. Fotogalleriet gir et godt inntrykk av synet som møtte dem og meg. Det var Renolen som oppdaget den nypussede veddunken som vergen hadde satt tilbake i påskeuken i underetasjen. “Jøss! Den ser jo helt nypusset ut, jo!” utbrøt hun da hun fikk øye på kobberdunken

I en e-post hadde jeg allerede advart Fylkesmannen om at vergen hadde besøkt Granlia ved minst tre ulike anledninger i påsken og blant annet tilbakeført gjenstander. Dette var i strid med avtalen vi hadde inngått i et møte hos Fylkesmannen den 16. februar 2016, der stabssjefen, Asbjørn Lund, var til stede og sa seg enig i at ingen, heller ikke vergen, skulle ta seg inn i huset før en befaring av Fylkesmannen hadde funnet sted. Siden vergen var den eneste som hadde nøkler til boligen, kan en med all rimelighet fastslå det var vergen som hadde tatt seg inn i huset.

Hjemmebesøk og retur av nøkler

Befaringen av Granlia ble etterfulgt av et hjemmebesøk av Renolen og Mork hos mor i omsorgsboligen hennes, der hun ble informert om at vergemålet hadde blitt opphevet dagen før. Jeg hadde allerede mottatt brevet om vergeopphevelsen – jeg hadde fått det i hånden en time tidligere, like før vi gikk inn i huset for å begynne befaringen. “Jeg er lei for at du får det for hånd,” beklaget Renolen idet hun ga meg konvolutten. “Men avgjørelsen er så fersk, den ble klar i går. Du vil motta en kopi av samme dokument i posten. Det er allerede på vei.” Jeg mottok brevet to dager senere, 8. april, 2016.

Under hjemmebesøket ble mor tilbakeført en sort dokumentmappe i skinn. Den inneholdt nøklene til boligen, et splitter nytt bankkort (som, viste det seg, vergen fremdeles hadde full disposisjonsrett over – vi hadde ingen adgang), et titalls papirer og dokumenter, samt en bunke med ubetalte regninger fra vergen for omlag 10.000 kroner. “Dere finner vel penger et sted til å betale disse regningene med!” kommenterte Mork. Jeg tror det var ment som en spøkefull bemerkning, men, alt tatt i betraktning, opplevdes replikken som støtende.

En strøm av regninger

I de kommende ukene og månedene mottok vi i tillegg regninger og fakturaer for omlag 20.000 kroner ettersendt fra vergen. Ingen adresse- eller statusendring ble altså foretatt av hverken vergen eller Fylkesmannen til relevante instanser og etater, med unntak av Skatteetaten.

Da vergen overtok, hadde mor omlag 250.000 kroner stående på konto. I tillegg kom det inn 200.000 til i pensjonsutbetalinger i løpet av de nesten ti månedene vergen opererte, altså tilsammen 450.000 kroner. Mellom 100.000 og 150.000 av dette gikk med til mors egne utgifter, inkludert alt hun hadde utestående da vergemålet begynte. Mellom 300.000 og 350.000 forsvant altså i vergens egne disponeringer i løpet av de ni og en halv månedene han fungerte som mors verge.

Det hører også historien til at jeg måtte be Mork om å melde fra til banken om statusendring slik at vi kunne få tilgang til mors bankkonto. Han svarte han var usikker på hvordan han skulle gjøre dette siden “Fylkesmannen normalt ikke foretar seg noe i slike tilfeller.” Jeg syntes dette var pussig, men kontaktet banken for å finne ut hvem og hvilken filial han skulle melde fra til, slik at jeg kunne viderebringe opplysningene til Mork. Dette kan bekreftes med e-postkorrespondanse.

Uten denne intervensjonen fra Fylkesmannen ville vergen fortsatt å ha full disposisjonsrett, og mor og jeg ville fortsatt ikke hatt tilgang til mors konto.

Tømt bankkonto

Da mor og jeg omsider fikk tilgang, viste det seg at det var omlag 33.000 på konto. Når alle regninger etterlatt og sendt i etterkant av vergen var betalt – 10.000 pluss snaut 20.000 – var det altså ca. 5.000 igjen av 450.000. Ingen kapitalkonto var blitt opprettet, selv om opprettelsen av en slik er i henhold til regelverket. Bankkontoen fremsto i realiteten som å ha blitt tømt av vergen og hans forbruk.

Ingen rapport ble skrevet etter befaringen av Mork og Renolen. En rapport om det etterfølgende hjemmebesøket og retur av bankkort og nøkler ble heller ikke skrevet. Dette har vi skriftlig dokumentasjon på, undertegnet av en av Fylkesmannens ansatte (Renolen) – “Befaringen ble etterfulgt av et besøk hjemme hos din mor og saken avsluttet der,” skriver hun i sitt svar til min anmodning om å få tilsendt en kopi av rapporten jeg tok som en selvfølge de hadde skrevet etter den, mildt sagt, opprørende befaringen.

Manipulert journalføring

Så vidt oss bekjent er altså ingenting om denne viktige hendelsen journalført og arkivert hos Fylkesmannen. Tvert imot fant befaringen og hjemmebesøket av Renolen og Mork aldri sted, i henhold til en e-post helt i begynnelsen av 2017 fra assisterende fylkesmann, Eli Blakstad. Derimot er det hos Fylkesmannen journalført et hjemmebesøk en uke før, sist i mars 2016, hevder Blakstad i samme e-post.

Dette påståtte hjemmebesøket skulle ha blitt gjort av den opprinnelige saksbehandleren som hadde oppnevnt mors verge, Anniken Hopland Ødegård, som sammen med Aud Helen Hølmen skal ha diskutert opphør av vergemålet, og der mor, så vidt jeg kan huske, blir påstått å ha fått tilbakeført nøklene til boligen.

Fiktivt hjemmebesøk

Dette er ikke sant. Dette “hjemmebesøket” av Hopland Ødegård og Hølmen er en fiktiv fremstilling. Dette “hjemmebesøket” fant aldri sted. Mor hadde hjemmebesøk, et reelt hjemmebesøk, der hun av Ingrid Renolen og Odd Harald Mork ble informert om vergemålsopphevelsen for første gang og fikk tilbake nøklene til huset sitt den 6. april 2016. Jeg var til stede. Mors nabo, som bor vegg i vegg, så Renolen og Mork komme og han så dem gå. Han drakk kaffe med mor etter at besøket var over, og de snakket lenge om hva som hadde blitt sagt og gjort under visitten.

Hjemmebesøket uken før er altså fiktivt. Det finnes ikke spor av avtale om hjemmebesøk av Hopland Ødegård og Hølmen i journalene på mors omsorgssenter og ingen av de ansvarshavende husker at dette hjemmebesøket hverken ble avtalt eller fant sted, selv om alle hjemmebesøk skjer etter avtale mellom Fylkesmannen og omsorgssenteret. Spesielt viktig ville en slik avtale være når hensikten med hjemmebesøket er å diskutere opphør av vergemål og tilbakeføring av økonomisk styring, nøkler og disposisjonsretyt av bolig, siden det også har konsekvenser i forhold til omsorgssenteret.

Heller ikke mor har sett noe til eller snakket med disse damene. Det er mulig hun kan ha snakket med en av dem, eller begge, på telefonen, men mor sier hun ikke husker noen slik samtale. (Mor hører forøvrig dårlig og kan derfor lett bli forvirret i samtaler, ikke minst i telefonen). Det påståtte hjemmebesøket ultimo mars 2016 finnes altså kun i Fylkesmannens arkiver.

Alle utgifter belastet mors konto

Vergens utgifter, alt belastet mors konto, i forbindelse med “rydd og vask” av mors helt alminnelige bolighus, ser slik ut, avrundet:

  • Betalt to fakturaer fra rengjøringsfirmaet, BB rengjøring i Lillehammer, oktober & desember 2015, betalt fra mors konto: 173.000 kr – 10.000 kr i rabatt = kr 163.000
  • Krav fra vergen om overtidsbetaling innvilget av Fylkesmannen “for ekstraordinært arbeid i forbindelse med salg av personen med verges bolig”, signert Henrik Kjærnsli, januar 2016, betalt fra mors konto: kr 20.000
  • Leie av 2 konteinere fra Glør, Lillehammer, som sto på tomten i fire måneder og overvintret (utplassert 23. september 2015, fjernet 22. januar 2016), igjen betalt fra mors konto: kr 20.000

I alt: 203.000 kroner

  • I tillegg ble vergen av Fylkesmannen bevilget 6.000 kr i vergehonorar den 6. mars 2016, signert Jo-Bjørner Haugen. Dette ble også utbetalt fra mors konto.

Totale utgifter betalt fra vergehavers bankkonto for vergens “rydd og vask”: 209.000 kr

Kontanter i heimen

Mor hadde rikelig med penger, også kontanter. Mor og far tok ut separasjon i 1987 og solgte kort etter hjemmet de hadde på Dokka for en god pris. Mor satt igjen med mesteparten av overskuddet og dette satte mor i stand til å kjøpe en enebolig på Forset i Vestre Gausdal. Året etter, i desember 1988, døde mors mor. Mor arvet således omlag 300.000 i kontanter, pluss full fortjeneste etter salget av morens bolig som var gjeldfri. Påfølgende år døde far, i august 1989. Igjen overtok mor møbler og verdisaker.

I 2008 mottok mor en uventet arv av en avdød fetter som het Thoreid på Blaker. Fetteren var uten nær familie og arven ble fordelt likt mellom åtte fettere og kusiner, én av disse mor. Et advokatfirma i Lillestrøm sto for det formelt adminsitrative i forbindelse med både arv og fordeling. Hver av arvingene mottok 4-500.000 kroner. Denne mottatte andelen av arv fremgår av mors kontoutskrifter i 2008.

Ettersom mors førlighet minsket og hun mistet sertifikatet, kjente hun seg i økende grad utrygg og sårbar. Hun hadde i flere år jevnlig (ukentlig) tatt ut kontanter fra kontoen slik at det ikke sto for mye på kontoen (“Da risikerer jeg bare at kommunen tar alt!” pleide hun å si. “Det er iallfall det jeg har hørt.”) Før bankfilialen på Segalstad Bru ble nedlagt, oppbevarte hun noe i bankboks, men hadde også en god slant hjemme som brukspenger, omlag 50.000, forteller mor.

Da banken stengte sine dører, tok mor alle pengene i bankboksen hjem og oppbevarte dem i en plastpose under sengen. Hun oppgir denne summen å være 150.000 kroner. I tillegg hadde hun “brukspengene” sine i en konvolutt i nattbordsskuffen, som hun har opplyst ved innleggelsestidspunktet i juni 2015 utgjorde mellom 47.000 og 49.000 kroner.

Hun hadde altså omlag 200.000 i kontanter oppbevart i hjemmet. Alt er sporløst vekk.

“Det var ingenting der!” er vergens påstand. Hverken politiet eller andre har noensinne etterforsket riktigheten av mors opplysninger. Bare to journalister har tatt bryet. Basert på gjennomgåelse av kontoutskrifter og vitners utsagn, konkluderte begge to at mors opplysninger stemmer.

Fylkesmannen fornøyd

“Fylkesmannen er svært fornøyd med vergens arbeid. Han har ikke brutt vergemålsloven og vi anbefaler saken henlagt.” Dette var meddelelsen fra den mannlige ansatte hos fylkesmannen til politiadvokaten i mai 2016 etter at vi hadde anmeldt forholdet. Politiadvokaten hadde kontaktet Fylkesmannen for å forhøre seg om saken etter å ha mottatt anmeldelsen fra lensmannen i Gausdal. Saken ble som følge henlagt uten videre granskning og, av en eller annen grunn, uten koding.

Lensmannen i Gausdal ringte oss og meddelte dette. Henleggelsen ble først kodet – koding angir henleggelsesårsak – fem måneder senere, primo oktober 2016. Dette var også datoen jeg omsider mottok skriftlig beskjed fra politiadvokaten om at saken var henlagt, datert 5. oktober 2016, men først etter purring og altså fem måneder etter at saken faktisk var blitt henlagt.

To år med hjemmetjenester

Da mor ble innlagt på sykehjemsavdelingen på omsorgssenteret den 9. juni 2015, var hun sterkt avmagret. Hun klarte knapt bevege seg, hadde paranoide vrangforestillinger, og hun viste adferd som kunne antyde demens. Hun hadde vanskelig for å gjøre klart rede for seg. Mor hadde mottatt hjelp til personlig pleie fra hjemmesykepleien, hadde jeg blitt informert om etter en av mine mange bekymringsmeldinger de siste årene til kommunen. Jeg hadde også varslet lensmannen og mors fastlege.

I tillegg hadde mor hatt hjemmehjelp fra kommunen som kom en gang uken, informerte hjemmetjenesten.

Det var en lettelse for meg å vite hun ble ivaretatt. Hjemmehjelp og hjelpen fra hjemmetjenesten hadde hun mottatt de siste to årene før innleggelsen på omsorgssenteret og vergemålsoppnevnelsen. Hvordan huset fremstår som såpass skittent og vanstelt er derfor et tankekors – dette er gammel og inngrodd møkk som synes i mange av bildene. Det kan være betimelig å spørre hva dette i så fall forteller om kommunenes tjenester?

Forfall og tilfriskning

Slikt forfall kan altså skje når et gammelt menneske, på grunn av høy alder og skrantende helse, fysisk og psykisk, taper førlighet og følgelig grepet på hverdagen og livet. Mor, som alltid var en svært nøysom og ryddig dame (kjøleskapet hennes var som et arkivskap), skammet seg intenst over at hun ikke lenger klarte å ivareta hjemmet og seg selv. “Jeg vil heller dø enn at noen i familien skal se hvordan det ser ut hjemme hos meg nå!” hadde hun sagt til personalet etter innleggelsen på omsorgssenteret.

Ved hjelp av sykehjemslegen og omsorgssenterets dyktige ansatte og deres kyndighet og hjelp, la mor fort på seg og kom seg raskt tilbake til hektene og, forholdene og hennes generelle almentilstand tatt i betraktning, en noenlunde funksjonsevne.

En skrekkhistorie fra virkeligheten

Jeg får legge til at jeg naturligvis måtte få huset vasket – og vasket på virkelig denne gangen. Jeg benyttet et lokalt profesjonelt vaskefirma, Heidis Rengjøring. To personer ivaretok arbeidet og gjorde en utmerket jobb. Regningen lød på 7.200 kroner, inkludert moms.

Dette er en historie fra norsk virkelighet. Det er en historie om den lille mann i møte med dagens norske myndigheter og offentlig forvaltning. Historien er vanskelig å ta inn. Fryktelig vanskelig, selv etter å ha stått midt i det i snart fire år. Det er så det skremmer vettet av en, truer ens forstand.


Klikk her for neste billedserie (24 bilder):
Vergesvindel og fiktiv fakturering | 2 | Bildene
Klikk her for tredje og siste billedserie (24 bilder):
Vergesvindel og fiktiv fakturering | 3 | Bildene


Bildet øverst er tatt etter vårløysinga like ved terrassen. Uteområdet slapp heller ikke unna – det var også skandert. Her er prydbusker røsket opp med rot. Overalt har mange titalls trær og busker blitt fjernet. Mors hekk var også kappet ned. Hekken var hun spesielt glad i. Alt utearbeidet (les: vandaliseringen) ble gjort første uken av “arbeidet”, i begynnelsen av september 2015, og uten mors viten og tillatelse.

Mor var knust da hun, sammen med naboen sin, reiste på besøk til Granlia i slutten av september og så hva vergen hadde gjort – de fant et tømt hus og en vandalisert tomt. Bare litt glasstøy sto på gulvet i et hjørne av stua og et bord stappfullt av smykker på et av soverommene, var det som var igjen, forteller naboen som hadde kjørt mor til huset hennes. Jeg har aldri settt så mye gull før, så mye gilde saker, la han til. 

Mor var, forståelig nok, både frustrert og rasende neste gang hun så vergen i midten av oktober.

Marianne Volehaugen fra omsorgssenteret, som også var til stede under møtet 14. oktober, beskrev det slik: “Moren din var veldig opprørt – oppskjørtet og misfornøyd med noe i Granlia, men det var vanskelig å forstå helt klart hva nøyaktig hun faktisk var misfornøyd med. Hun og vergen ble derfor enig om at han skulle ta henne med på en befaring til Granlia slik at hun kunne peke nøyaktig på hva hun var misfornøyd med. Men om denne befaringen ble noe av, vet naturligvis ikke jeg.”

Befaringen ble aldri noe av, forteller mor. Dette møtet mellom henne og vergen i mors omsorgsbolig den 14. oktober 2015 markerte tvert imot det siste hun så noe til eller hørte fra vergen. Hun forsøkte å få tak i ham mange ganger, sier hun, men han kontaktet henne ikke, ringte aldri tilbake. I sin timeregistrering til Fylkesmannen, som vi har kopi av, fortsetter vergen allikevel å føre opp timer i de neste månedene under posteringer som “div. telefoner” og “videre kontakt med Gerd”.

6 hendelser på “Dyrud-saken | Vergesvindel og fiktiv fakturering | 1”

    1. Det forstår jeg godt, Inger Anne. Jeg har titt og ofte mistet både munn og mæle i løpet av disse årene saken har pågått. Hele saken er så spinnvill at det er nesten umulig å ta inn.

  1. Kristin Kajander

    At det er mulig å være så grønnjævlig, som min far ville sagt, eier ikke denne såkalte vergen normal dannelse og samvittighet, jeg er målløs, dere må jo være ødelagt av fortvilelse over at alt er forsømt og ødelagt,og myndighetene som man jo naturlig vil stole på at ikke lar slike overgrep skje, hvordan har de kunnet være så blinde.Det gjør vondt langt inni sjelen at et menneske behandles så grusomt. Min dypeste medfølelse PerJarle.Hvor er respekten for din mor, hadde denne personen aldri lært det.Å ville sine medmenneskers beste.Jeg har aldri hørt maken til behandling, også fra apparatet som skulle etterse at din mors saker ble forsvarlig ivaretatt.Jeg er måles og opprørt over at myndighetene ikke har grepet inn og stoppet denne svindelen.

    1. Saken er svært alvorlig, Kristin, så alvorlig at jeg tror myndighetene ser seg bedre tjent med å gjøre nesten hva som helst for å unngå at realitetene omkring svikt hos mennesker (statens ansatte tjenestemenn og -kvinner) og et elendig og feilet system (vergemålsreformen) skal komme frem i lyset. Den nye vergemålsreformen har skapt mye unødig lidelse og tap for mange. Vi leser og hører om den ene tragiske historien etter den andre, der den ene historien er verre enn den andre. Dette er også et lukket system: Fylkesmennenes vergemålsavdelinger, Statens sivilrettsforvaltning, politiet og påtalemyndighetene, samt rettsapparatet hører alle innunder samme departement, Justis- og beredskapsdepartementet, og svarer til en og samme statsråd, justisministeren. Ingen uavhengighet, ikke noe uavhengig klageorgan. Scenarioet er en trussel mot rettsikkerheten vår.

      Og når det gjelder inngripen, er det jo slik at dersom myndighetene i utgangspunktet har blitt dupert – lurt – av for eksempel en verge, og baserer sine avgjørelser på løgn og bedrag, har det smitteeffekt – hele systemet forgiftes. Går det langt nok, vil til slutt alle i systemet risikere å ende opp som løgnere og medvirkende. Når så virkeligheten omsider avdekkes er situasjonen som har oppstått så ille, at den må maskeres for at de selv ikke skal tape ansikt ved å fremstå som udugelige, dermed risikere å miste folkets respekt og tillit.

      Alle handlinger og avgjørelser, inklusive kommunikasjon, er i vår erfaring rettet mot selvbeskyttelse og ansvarsunngåelse fra myndighetenes side. Alt treneres, blokkeres, omgås, mistolkes, jussifiseres, manipuleres, feilrepresenteres eller forties, slik at de fleste som forsøker seg på konfrontasjon og å få de ansvarlige til faktisk å ta ansvar, gir opp. De mest utholdende klarer å stå i påkjenningene kanskje et par år før livet oppleves så surt og forvirringen er så stor at de ikke orker mer. Men sårene uretten etterlater blir aldri borte. De fortsetter å etse og væske og merkes i hverdagen hver eneste dag. Denne forvaltningspraksisen er et dypt svik og fører til grove overtramp, slik vi har sett mange eksempler på. For mange.

      Takk for sympatien, Kristin. Jeg setter stor pris på det. Det blir lett ensomt å stå i slike David mot Goliat-kamper over tid.

  2. Claus Erichsen

    Nei fytti rakkern, Jeg forstår det sånn at denne boligen er “vasket og vedlikeholdt” for rundt 200.000 kroner av statlig oppnevnt verge og at hverken klager eller anmeldelser blir tatt til følge? Har du hatt advokathjelp i alt dette Per?

  3. Det er helt riktig, Claus. Du har forstått rett. Og ja, vi har hatt advokathjelp. Saken er nå anket til Lagmannsretten.

    Å stå i slik motbør over måneder og år er nedbrytende og tar til slutt over hele ens hverdag og liv. Det medfører også så mange og store økonomiske belastninger, at fra å ha levd i relativ overflod hele vårt liv begge to, er vi nå i ferd med å gå under av gjeld.

    Alt i samfunnsapparatet har vist seg å fungere og være stikk motsatt av slik vi tror og hviler i tillit til at det er.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *