web analytics
NRK fjernsynsteatret

NRK Fjernsynsteatret | Arkivet er et skattkammer

NRK fjernsynsteatret åpenbarte sin historiske rikdom for meg i går – helt tilfeldig vandret jeg rett inn i dette skattkammeret. NRK har, oppdaget jeg, et arkiv av Fjernsynsteatrets produksjoner helt fra 1960 og frem til 1996!

Fra landets hovedscene til dramaavdeling

I 1991 endret NRK Fjernsynsteatret seg fra å være “hele landets hovedscene” til en utvidet dramaavdeling. NRKs dramaproduksjon synes i noen grad å smuldre opp i 1996 en gang. I siste halvdel av 1990-tallet ble produksjonene færre, gjerne større, mer filmatiske og i serieformat, og dukket opp på skjermen med lengre intervaller mellom hver produksjon

At NRK sluttet med den regulære fjernsynsteaterproduksjonen og ikke lenger betraktet seg som landets hovedscene har brydd meg. Fjernsynsteatret hadde en viktig funksjon, ikke minst fordi det ga litterær kunnskap gjennom dramatisering av viktige verker, både fra vår egen nasjonallitteratur og fra verdenslitteraturen. Fjernsynsteatret var kort og godt kulturelt oppdragende.

Bronken og Udnæs – to stjerneregissører

Har du interesse av å gå inn på siden, vil du oppdage du kan bruke rullegardinmenyen til venstre på Fjernsynsteatrets nettside og bla deg gjennom nesten 40 år med NRKs dramaproduksjoner. Det er flere perler å finne her, for eksempel flere produksjoner i regi av Per Bronken og Sverre Udnæs. Begge var eksepsjonelle regissører.

Ingen i Norge kunne iscenesette Tennessee Williams som Udnæs. Han satte opp flere av Williams’ skuespill på norske teaterscener og for fjernsynsteatret. I fjernsynsteaterarkivet er en minneverdig oppsetning av Glassmenasjeriet fra 1969 tilgjengelig.

Per Bronken sto bak flere fremstående produksjoner, blant annet Knut Hamsuns Benoni og Rosa (1973), Jenny (1981), etter Sigrid Undsets roman, og Kong Lear av William Shakespeare (1983). Bronkens arbeider er preget av en mer intellektuell tilnærming i regien enn Udnæs sin – Udnæs er også både intellektuell og tydelig i sine tolkninger, men den primære appellen er rettet mot emosjoner og psyken snarere enn tilskuerens intellekt. Udnæs fremstår som utpreget visuell og som regissør formidler han en instinktiv symbolsk og dybdepsykologisk forståelse for stykkets karakterer og materialet som behandles. Alt Udnæs gjorde hadde en rytme som gjorde opplevelsen av arbeidene hans intenst levende.

Sverre Udnæs var kontroversiell og forut for sin tid, derfor ble han urettmessig og ofte ignorert av mange kritikere. Udnæs var en dyktig manusforfatter, noe debuten hans, Lek (1966), viser (regi: Lasse Kolstø). Lek er inspirert og preget av perioden Udnæs litt tidligere hadde tilbragt i Frankrike. Hans store produksjon av Cora Sandels Alberte i 1972 vakte oppsikt over hele Skandinavia. Aske, også fra 1972 og skrevet av Sverre Udnæs selv, blir regnet som et hovedverk i norsk dramatikk. Lek ble forresten sendt første gang 23. februar 1966, bursdagen min. Jeg husker sendingen godt. Det mest minneverdige av bursdagsfeiringen det året fant altså sted foran fjernsynsapparatet.

Perler på rad

En skatt – blant mange i dette rike materialet – er Åse Bye, Ella Hval, Per Aabel, Stein Grieg Halvorsen og en pur ung Nils Ole Oftebro i den britiske dramatikeren David Storeys Hjem, i regi av Kirsten Sørli og opprinnelig sendt i 1972. Harold Pinters Elskeren er i arkivet også, stykket som i 1964 vekket nasjonens vrede. Så sinte var norske kvinner og menn på fjernsynsteatret, at det ble samlet inn 129.000 underskrifter i protest mot usedelige forestillinger som denne. Kringkastingssjefen mottok ilske brev fra bekymrede mødre som ønsket at kringkastingssjefen måtte brenne i helvete.

Andre perler er Når den ny vin blomstrer fra 1989 med Lars Wikdahl, Urda Arneberg og og Wenche Foss i hovedrollene, Skipper Worse fra 1968 med bl.a. Lasse Kolstad, Ragnhild Michelsen og Inger-Lise Westby i de største rollene, og Olav Duuns Medmenneske (1981) med Espen Skjønberg, Britt Langlie og Ståle Bjørnhaug i store roller. Meget severdig er også oppsetningen av T.S. Eliots storartede skuespill Cocktailparty (1967) med Sverre Hansen, Wenche Foss, Liv Ullmann, Claes Gill og Bab Christensen i de store rollene. Cocktailparty ble iscenesatt av britiske Michael Elliott.

Jeg kan heller ikke unnlate å nevne Den fjerde nattevakt fra 1960. Forestillingen er en dramatisering av Johan Falkbergets kjente roman og var en av NRK Fjernsynstetarets aller tidligste produksjoner. Oppsetningen er stemningsfull, om enn dyster, og vel verdt et gjensyn. For nåtidens øyne og ører bærer produksjonen sterkt preg av tidsepoken den ble skapt i – tekniske og kvalitetsmessige fremskritt har skjedd med kvantesprang siden den gangen – og enkelte skuespillere klarer dårlig å skjule sim kamp med trønderdialekten. Ikke desto mindre formidler produksjonen en fortettet stemning  helt i Falkbergets romans ånd. Atmosfæren som kommer til uttrykk gjennom skjermens billedspråk er til tider hypnotisk.

Noen trøstens ord

På tampen og for sikkerhets skyld: For dere som levde på den tiden og med gru husker de tirsdagskveldene da selsomt nitriste og ubegripelige dramaproduksjoner fra Finland plutselig rullet over skjermen, vil finne det beroligende at på NRKs side finnes det kun norskprodusert materiale.



Klikk her for tilgang til hele arkivet:

NRK Fjernsynsteatret | ARKIV

 


Illustrasjonen øverst er lånt fra NRK Fjernsynsteatrets hjemmeside.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *