web analytics

Dagboken | Solør midt i hjertet


De siste årene har jeg bodd i Solør, distriktet morfar kom fra. Jeg elsker Solør. Kontrastene mellom det flate, vidåpne landskapet med himmelsyn i alle retninger i vest, her jeg bor, og den store, ville og mystiske Finnskogen som bølger seg langt inn over svenskegrensen i øst, kan bare beskrives som et under. Opplevelsen av historie og kultur fra tilbake til vikingtiden og lenger, og alt som preger denne dramatiske skjønnheten, er rent til å bli gudfryktig av.

Tvers gjennom dette noble naturdramaet flyter Glomma. Dronningen. Hun er stille, majestetisk, betagende og nesten alltid blid. Hun speiler deg og himmelen så gjerne på lugne sommerdager. “Se, så vakkert alt er!” hvisker hun. “Du òg!”

Så er det folka. Solungene. Fryder meg over dem også. Finnes ikke maken. Åpne, joviale, reale og snille. De er rett fram og jordnære, men ørlitt fjerne og mystiske samtidig. Det renner blod med lang historie gjennom årene deres, ikke sjelden blod med opprinnelse i langt mer eksotiske strøk enn Våler og Odalen. Humor har de også. I overmål. Og det var nettopp solungenes humor som inspirerte meg til å skrive dette innlegget:

Enkelte dager skjer det, ser dere, at jeg forleser meg på kommentarfelt. Da hender det jeg kommer over en kommentar som provoserer meg såpass, at jeg midlertidig mister selvregulering og engasjerer meg i debatt. Ikke sjelden angrer jeg i etterkant, særlig de gangene jeg ender opp med dagen derpå-følelsen. I dag var en slik dag. Nå er det kvelden og jeg kjenner meg totalt forlest og flatt utdebattert. Det var sånn jeg kom på denne historia jeg ble fortalt her om dagen, på solung:

“Å diskutere med ein idiot, er som å spelle sjakk mot ei due.
Uansett hæ go du er, einner det med at dua driter på brettet, vælver aille brikkom å spanklerer ruinnt som omm’a har vønni.”

Slik er det. Solunger har ofte knekt koden.

Solør. Det er her jeg hører til.


Solør - Glomma
Glomma på en stille kveldstur gjennom Solør

Idiotdue
Solung-ironi

Grue kirke er en langkirke, bygget i 1828. Den ligger på Kirkenær og omtales gjerne på folkemunne som Solør-katedralen. Den opprinnelige kirken lå litt lenger nord og ble herjet av en forferdelig brann 1. pinsedag 1822 der minst 113 mennesker omkom. Dørene i den gamle kirken vendte innover. Brannen førte til at en ny lov ble innført som påbød at dørene skulle vende utover i alle norske kirkebygg.


Relaterte poster:
En tidlig augustmorgen

 

2 hendelser på “Dagboken | Solør midt i hjertet”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *