web analytics

Oculi naturam acutius norvegicus

Det er vinter og kaldt. Mørkt òg. Lamper lyser, ovnene i huset går døgnet rundt. Kraftbransjen skor seg, gnir seg i hendene, sender ut brev om nye tariffer, fakturerer, fakturerer mer og varsler om inkasso.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, når jula nærmer seg, ja, da kan som kjent allting skje. Og det gjør det. Med en haug feite regninger som følge. Regninger jeg alltid søler kaffe på, forlegger og glemmer. Da blir de enda høyere. En ubevisst utagering, er det jeg tror, i protest mot kraftselskapene og norske myndigheters umettelige grådighet og fantasifulle oppfinnsomhet når det kommer til å høyne gebyrer og avgifter, eller finne nye. En selvskadende demonstrasjon av hvordan skrekkhelvetesmånedene desember, januar og februar oppleves her i heimen altså. Hvert år.

Så jeg gjør som den hellige Augustin: Jeg bekjenner. Fra stående. Selv de gangene grunnen som bærer meg duver fordi bulderet fra undertrykt mishag slår ut i et volum som truer med å sprenge den berømte lydmuren og få alt i og omkring meg til å dirre og krakelere av fortvilet harme.

Illustrasjon: Norsk øyediagnose. Tilstandene er prominente og øker i hyppighet i måneden frem mot jul. Varer i de fleste tilfeller til langt inn i det nye året, i noen tilfeller året ut og langt inn i de neste. Utvikling av lidelsene til kroniske tilstander er ikke uvanlig.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *