web analytics

Forgiftning av samfunnsdebatten

 

Er i ferd med å komme til hektene etter flere diskusjonsrunder inspirert og holdt i live av intenst muslimhat i et forum på Facebook. Nå sitter jeg i sofaen min, lett ør og aldri så lite kvalm.

Maken til kverulerende og poengskårende utvekslinger har jeg aldri opplevd. Jeg vet ikke hvorfor jeg ungikk å bli kalt sosialistfitte, globalist, skrulle, elitist, kulturhore og schnilling. Slike æresbenevnelser ble andre til del, hvorav flere ble beordret anskaffelse av baller.

Idiot og trang i nøtta derimot, slapp jeg ikke unna. Det er ikke så farlig for det er jeg jo rett som det er. Begge deler, så de påstandene har iallfall sannhetsgehalt. I motsetning til det meste annet som fant sted i forumet.

For å orientere meg mot virkelighetens verden etter endt kamp, klikket jeg meg inn på VG. I etterpåklokskapens lys og omstendighetene tatt i betraktning, var antakelig ikke det verdens gløggeste trekk. Treg i nøtta, som sagt. Det som møtte meg som ledende sak var en artikkel om USA som har brukt uhorvelige summer på krigføring siden terroråret 2001 – krig og militære intervensjoner i Afghanistan, Irak, Syria og Pakistan. Alle er muslimske land. Krigføringen har kostet nær en halv million mennesker livet, halvparten av dem sivile.

Og her jamrer, hetser, beskylder, forbanner og syndebukker vi muslimer og innvandring som rot og årsak til alt som er galt i landet vårt og ellers i verden. Som engasjert i sirkelsang kveder vi uten ende om hvordan alt vi er, har, tenker, vet og holder kjær, er så uendelig meget bedre og av høyere verdi.

Hvordan bidrar vi selv, undrer jeg på – vestlige hvite, stort sett kristne, menn og kvinner – til at muslimer og islam oppleves som en utfordring og et problem som så mange frykter og forakter? De er jo krigerske, primitive, invaderende, voldelige, undertrykkende og respektløse folk hele gjengen, påstås det – terrorister og voldtektsmenn hvis høyeste mål er å ta over og underlegge seg ikke bare landet vårt, men hele Europa. Minst. Til og med noen av politikerne våre vet å fortelle oss det.

Verdens muslimer utgjør 1,8 milliarder mennesker. Det tilsvarer en fjerdedel av verdens totale befolkning – en hærskare så stor, så mektig, at om overtakelse og total dominans over oss var det muslimene ville mest av alt, slik vi blir fortalt de vil, hadde de invadert lille Norge for lengst og etter all sannsynlighet sprengt hele filleriet i lufta, vår edle kulturarv med hardingfele, mosestein, elendige veier, bånsull, dugnad, brunost og vafler inkludert. Morna, 17. mai! Så hvorfor har ikke det skjedd?

Men her sitter vi altså, lengst mot nord, velstående og velfødde som få, i beste velgående i en relativt sett fredelig verden, mens vi svartmaler islam. Vi kritiserer, forbyr og nedverdiger muslimer enten de er her eller der, jobber eller ikke, integrerer seg eller ikke, ytrer seg og deltar i samfunnsdebatten, eller ikke. Damned if you do, damned if you don’t!

Fanget i dette nettverket av dobbeltbinding kan en som muslim ikke vinne. Hold kjeft! sier vi. Pell deg tilbake til der du kommer fra! Uansett. Alt mens vi bomber landene deres tilbake til steinalderen, for å låne Bush jr. sine ord da vi gjøv løs på Afghanistan som verst. I 11 lange år holdt vi det gående bare i Afghanistan.

Og her er vi altså. Ingen muslimsk invasjon, ingen terrorattakk, ingen av oss dømt av en sharia domstol. Isteden ordner vi det selv. Vi gyver løs på Libya, selger våpen til Saudi Arabia. Vi ordner til og med vårt eget terrorattakk, utøvd av en helt kronisk etnisk norsk nordmann fra Norge. Med blondt hår, for å sette dobbel strek under etnisk opprinnelse.

Og alle velferdsordningene alle grådige muslimer påstås å frarøve oss? Det ordner regjeringen vår effektivt opp i på egen hånd. Muslimene behøver ikke ta bryet: Med systematiske kutt i velferdstjenester og reformer i hytt og vær og på løpende bånd, avvikler sittende regjering velferdsstaten i et rasende tempo. Offentlige tjenester overføres, en etter en, til profittjagende private aktører. Målet er at sykdom og annen elendighet som kan oppstå i livene våre er vårt eget ansvar, og vi skal alle være vår egen lykkes smed.

Bak støyen av skremselspropaganda og muslimfrykt benyttet som bekvem lynavleder, får regjeringen uforstyrret gjort jobben med avvikling i ro og fred, raskere, og umerkelig for de fleste av oss.

Alt dette har fått meg til å tenke at muslimer flest må være verdens mest langmodige og fredsæle folk. For hadde jeg vært i deres posisjon – hadde noen satt seg over meg, kontinuerlig kritisert, nedverdiget og ydmyket meg, familien min og mitt folks skikker, tro og tradisjoner, mistenkeliggjort alt jeg og vi er, sier og gjør. Hadde fremmede invadert landet mitt og bombet det sønder og sammen til det bare var steinrøysa igjen – ja, da hadde jeg vært rasende, så bunnløst fortvilet, at jeg ikke vet hvordan jeg ville ha tedd meg. Sannsynligvis ville jeg blitt rabiat.

Det ekstraordinære er, at på tross av at alt dette foregår, og har pågått i årevis, eksisterer vi her, hver dag og side om side, i en verden preget av relativ fred, iallfall i vår del av den. Det maner til ettertanke.

Måtte vi, individuelt og kollektivt som nasjoner og samfunn, en dag bli så hele i oss selv, at vi ikke lenger behøver «de andre» som syndebukker til å projisere vårt eget utålelige mørke og tilkortkommenheter på, for slik å sette oss i stand til å opprettholde en illusjon om at vi er ved våre fulle fem og psykologisk intakt.

Fred!


forgiftende hets - hatprat og muslimhat
Siden 2001 har krig i Midt-Østen og Asia kostet USA over 50 billioner norske kroner, ifølge en ny rapport.
Foto: Goran Tomasevic / NTB scanpix

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *