Dagboken | Ferskt kjøtt og suppe og et lyseblått kjøkken

Mormors kjøkken var lyseblått. Det var kjøkkenbordet også. Malt i akkurat samme fargen som vegger og skap. Den gangen jeg var guttunge satt jeg ofte ved kjøkkenbordet hos mormor. Hun strikket og jeg tegnet. Vi sang salmer og sanger vi likte så det ljomet i de lyseblå veggene – alt fra Vår Gud han er så fast en borg til I en sal på hospitalet og Que sera, sera – det som skjer, det skjer. På mormors kjøkken var det lyst og godt og varmt, og alltid trygt å være. De florlette gardinene hadde prestekrager og blåklokker på, og de flagret i vindkastene når sommeren kom på kjøkkenvisitt gjennom åpne vinduer.