web analytics

Vergemålssaken har ved flere anledninger blitt fremlagt for justisministeren og Stortinget

REFORM HAR FEILET: Saken som omhandler vergemålet mot Gerd Thordis Dyrud er i Stortinget brukt som eksempel på at vergemålsreformen ikke har fungert etter intensjonene.” (Avisa GD, 26.06.2018) (betalingsmur)

Vergemålsreformen var tema i Stortinget den 29. mai 2018 som sak nr. 11 / Videoopptak
Sesjonstart: kl 18:21:11

Nils T. Bjørke (Sp) tok i denne sesjonen opp vår sak, omtalt som Dyrud-saken, og benyttet den som eksempel på at reformen har feilet. Han nevner mor ved navn og uttrykker bekymring. Linken ovenfor er til vidoopptaket av Bjørkes innlegg, med etterfølgende innlegg fra bl.a. justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og Lene Vågslid (A). etterfulgt av et innlegg av Lise Christoffersens (A), der hun gir en bekymringsfull oppsummering av problemer omkring den nåværende vergemålsordningen.
Her er transkripsjonen av hele sesjonen: Sak 11/Vergemålsreformen

Transkripsjon / Lise Christoffersens (A) i Stortinget, tirsdag 29. mai 2018 om vergemålsreformen, implementering og praksis

“Lise Christoffersen (A) [18:42:58]: I Dagbladet 17. november i fjor skrev Kjersti Skarstad, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, følgende, basert på egen forskning:

«Den nye vergemålsordningen skulle sikre menneskerettighetene og styrke selvbestemmelsen og rettssikkerheten til de som (…) trenger hjelp til å ivareta sine interesser. Min forsking på hvordan ordningen praktiseres overfor voksne mennesker med psykisk utviklingshemming viser at vergemålsmyndighetenes interesser i stor grad går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe.»

Det er skremmende ord. Alle mennesker har rett til å bestemme over eget liv. Forskeren, som har analysert 167 vergemålssaker fra ett fylkesmannsembete, viser at fratakelse av selvbestemmelse er hovedregelen snarere enn unntaket. Inngrepene begrunnes heller ikke. Vergemålsmyndighetene skal sørge for at interessene til den som er under vergemål, blir ivaretatt. Men forskeren påviser at den enkeltes interesser sjelden defineres med utgangspunkt i vedkommendes egne ønsker eller personlighet. Det finnes ingen standarder for å avgjøre hvilken beslutningskompetanse den enkelte selv besitter. Det avhenger ofte av legeerklæringer som framstår som ganske tilfeldige.

Når en leser Riksrevisjonens rapport om måten vergemålsreformen er gjennomført på, med denne forskerens beskrivelse in mente, er det slående hvor like de er. Overføring av vergemål fra kommune til stat skulle gi økt rettssikkerhet, økt grad av individtilpassing og fleksibilitet, mens Riksrevisjonen sier at det er mangler i tilpassing av vergemål til den vergetrengendes behov, det er mangler ved opplæring og tilsyn, nasjonale retningslinjer mangler, det er lite kontroll og variabel oppfølging, og rettssikkerheten blir ikke godt nok ivaretatt.

Ofte er vergen egen familie, gjerne foreldre. Noen ganger er belastningen så stor at de ikke orker mer, og ber om at det oppnevnes en ny verge. Selv har jeg blitt kontaktet av foreldre som har opplevd at verge og kommune sammen plutselig har bestemt at vedkommende skal flytte fra egen bolig til kommunal bolig, har mistet retten til brukerstyrt personlig assistent, nektes å dra på planlagt ferie med familien osv. Foreldrene står i slike tilfeller uten klagerett.

Flertallet i kontrollkomitéen viser bl.a. til NFU, som sier at dagens praksis truer både rettssikkerhet og menneskerettigheter. Sånn kan vi ikke ha det – som Leirstein ganske så riktig sa det. Arbeiderpartiet har fremmet forslag i en sak om utviklingshemmedes rettigheter der vi ber regjeringa komme med nødvendige lovendringer. Etter Riksrevisjonens rapport burde det forslaget få flertall når det kommer til behandling her i salen 12. juni. Jeg oppfordrer statsråden til å be sine partifeller om å stemme for det forslaget, ut fra det innlegget han selv sto her og holdt.”

Dette er ikke første gang vår sak, Dyrud-saken, har vært fremmet for Justis- og beredskapsministeren og i Stortinget. Allerede den 24.10.2016 sendte Ulf Leirstein (Frp) en skriftlig henvendelse til statsråden. Her er henvendelsen fra Leirstein, etterfulgt av daværende statsråd Anders Anundsens svar. Svaret er, denne gangen som hver gang, at vi har rett til å klage. Den benyttes.om og om igjen, og klagen blir møtt med avvisning, taushet eller trenering. En evig sirkel med rett til å klage, alltid uten resultat. Et perpetuum mobile.
Klikk her for å se Leirsteins henvendelse og justisministerens svar (PDF-fil):

Den 24. april 2018 meddelte avisa GD at Olemic Thommesen (H) ville ta opp den lange behandlingstiden med justisministeren:
Bringer vergesaken inn for justisministeren (GD, 24.04.2018 (betalingsmur)

Ingen av disse intervensjonene har hatt konsekvenser eller gjort noen forskjell for oss personlig. De har kun representert enda flere ledd i en lang kjede av hendelser der alle uthalinger spiser opp måneder og år av for oss dyrebar tid. Det er våre liv som renner ut som ørkensand gjennom fingrene våre, mens myndighetene er opptatt med å bortforklare seg selv. Alt bidrar, for hver eneste dag som går, til å gjøre situasjon verre for oss – psykisk, fysisk, økonomisk og materielt.

Alle disse sakene har vi oppdaget tilfeldig, helt på egen hånd. Ingen har gjort henvendelser til oss eller opplyst om at noe av dette har blitt gjort. Heller ikke har vi blitt informert om hva hensikten har vært med å stille spørsmål og debattere saken vår med landets justisminister og i Stortinget. Ingen har tatt kontakt i ettertid for å fortelle hva som faktisk har blitt gjort og hva vi eventuelt skulle kunne forvente. De eneste som konsekvent blir behandlet som ikke å være part i saken – som om vi i realiteten ikke eksisterer – er oss, menneskene saken faktisk gjelder.

Taushet. Alltid fortielse, taushet og trenering. Er dét en god og rett måte å behandle en 91 år gammel dame på, en eldre kvinne i sin siste fase av livet og som i tillegg er helsemessig, psykisk og fysisk, sterkt redusert? Mener norske myndigheter at dette er “individtilpasning”? Er dette å ta hensyn til personens ønsker, respektere vedkommendes integritet og å ivareta personens rettssikkerhet, slik det lyder i vergemålsreformens sentrale målsetting?

Vår erfaring er at myndighetenes egeninteresser går foran interessene til de enkeltmenneskene ordningen er ment å hjelpe. Dét, helt konsekvent og uten et eneste unntak.

Illustrasjonen viser Stortingets talerstol
Bildet er løftet fra frivillighet.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *