web analytics
Sivilrettsforvaltningen | SRF-rapport

Sivilrettsforvaltningen | SRF-rapport | 2

Kritikkverdig rapport fra Sivilrettsforvaltningen

Dette innlegget ville kanskje være tjent med en advarsel: Bare for den som er spesielt interessert og orker! Her grenser jeg mot å føre sak. Vanligvis er det hverken morsomt eller interessant for utenforstående. Åkkesom, jeg er alvorlig brydd og tillater meg å utagere.

Jeg har nå hatt tilgang til Sivilrettsforvaltningens rapport. Det er flere aspekter ved rapporten som kunne påpekes, men noterer meg én grov unnlatelsessynd spesielt:

Anker, varsler og anmodninger ignorert

Bare timer etter at jeg hadde blitt informert om mors vergemål, sendte jeg en klage til da sittende fylkesmann, Christl Kvam. Den ble etterfulgt av en formell anke få dager senere, og fordi jeg ikke fikk svar, enda én etter snaut fire uker. Alle tre var stilet og sendt til Christl Kvam direkte. Ingen av dem ble besvart. Aldri.

Til Fylkesmannen i Opplands vergemålsavdeling sendte jeg også inn testamente, representasjonsfullmakt og fremtidsfullmakt, alle signert av mor og to vitner. Disse ble heller aldri besvart eller bekreftet mottatt.

Videre sendte jeg utallige varsler og anmodninger om at all rydd og vask måtte stoppes umiddelbart, bl.a. fordi jeg hadde personlige eiendeler oppbevart hos mor. Disse ble ikke besvart eller tatt til følge annet enn en måned etter første henvendelse. Besvarelsen besto av en to-linjers e-post fra saksbeandleren, Odd Harald Mork. I sin korte beskjed meddelte han at han hadde snakket med vergen og at jeg kunne hente tingene mine når rydd og vask var utført. Det var alt. (På dette tidspunktet var huset allerede tømt (les: ribbet) for lengst, men det visste ikke jeg da).

Alt dette foreligger som skriftlig dokumentasjon. Vitneforklaringer bekrefter påstandene.

Rapporten: mangelfull og tendensiøs

Ingenting av dette er behandlet eller nevnt i Sivilrettsforvaltningens rapport. Henvendelsene og fraværet av respons, er for meg og mor helt sentralt: Disse danner selve fundamentet i den forvirrende, langstrakte og pinefulle prosessen det har vært, og fortsetter å være, å forsøke å rette opp i misèren som hadde oppstått som følge av Fylkesmannens mangelfulle behandling av vergemålsoppnevnelsen.

Jeg anser Sivilrettsforvaltningens unnlatelse som svært kritikkverdig.

En kjede av unnlatelser og omgåelser

Alle henvendelsene referert til i dette notatet, er selvfølgelige rettigheter pårørende har i henhold til loven. Loven pålegger offentlige instanser å svare innen rimelig tid. Betyr derfor unnlatelsen i dette tilfellet at Statens sivilrettsforvaltning mener det er akseptabel praksis og i henhold til det norske lovverket, at fylkesmannensembetet ikke besvarer viktige henvendelser? Neppe. Det synes dermed rimelig å anta utelatelsen er bevisst.

Gjentagende forvaltningssvikt inngir mistillit

Fylkesmannens pressemelding om rapporten så i utgangspunktet lovende ut. Denne alvorlige unnlatelsen i Statens sivilrettsforvaltnings evaluering av Fylkesmannens arbeid, endrer denne oppfatningen. Den mangelfulle evalueringen kan bety at Statens sivilrettsforvaltning ikke fungerer som et uavhengig, effektivt og objektivt kontrollorgan vi kan ha lit til, slik den er ment å være. Svikten bidrar tvert imot til at tilliten til den offentlige forvaltningen svekkes ytterligere. Unnlatelsen er også et svik mot samfunnet, og oss personlig – mor og jeg – som berørte parter.

[Anm.: Christl Kvam har siden januar 2016 vært statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet.]


Se også:  Fylkesmannen refses | SRF-rapport | 1 (23.04.2018)

Mye å lære etter tilsyn i vergesak | Fylkesmannen i Opplands pressemelding vedrørende rapporten fra Statens sivilrettsforvaltning, publisert 26.04.2018 på FMOPs nettside. Filen er i PDF-format og kan lastes ned. 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *