web analytics
misbruk av makt - dyrud-saken

Misbruk av makt | Dyrud-saken

Mer misbruk av makt

– og nok et kapittel i den nitriste vergesaken mor og jeg har vært belemret med i to og et halvt år.

Mor, som var sterkt avmagret og syk, ble oppnevnt en offentlig verge i juni 2015 og jeg fikk ikke beskjed før over fire måneder hadde gått. Det tok tre måneder til før vergen lot meg møte ham og gi meg tilgang til mors hus. Hjemmet vårt.

Det viste seg da at vergen hadde ribbet mor for alt hun hadde – møbler, inventar, kunst, serviser, kjøkkenredskap, sølvtøy, messing, kobber og tinn, kostbare bøker og verdisaker, inklusive mer enn 200.000 i kontanter – mor hadde uventet arvet en halv million fra en fetters bo og hadde derfor en stor sum penger oppbevart i heimen. I tillegg hadde vergen tømt bankkontoen hennes for 300.000. Alt vekk, som dugg for solen.

Andres eiendom også stjålet

Også mine ting hadde forsvunnet: Da jeg flyttet til utlandet for en periode, hadde jeg pakket sammen alt innbo i leiligheten min i Fagerborggaten i Oslo og satt det til oppbevaring hos mor. Borte vekk, alt sammen. Vergen har til og med tatt møye med å skru ned gardinbrettene i stuen, fjernet markiser, tatt med seg alle hagemøbler, alt sengetøy, juletrepynten fra generasjoner tilbake, brannslukkingsapparat, den nye tørketrommelen – ja, selv villastigen har han sett seg tjent med å ta med seg.

Han har tatt med seg et gulv til tak vitrineskap fylt til randen av glass og krystall – hele skapet med innhold. Han har stjålet skiene våre, sykkelen, sparken, tre vedøkser, villastigen og redskap og bilutstyr verdt en liten formue. Og da våren kom, viste det seg at han ikke bare hadde hugget ned alle trærne på tomta, men hadde fjernet hekken og alle prydbusker også, flere av dem røsket opp med rot.

Ubesvarte anker

Umiddelbart etter at jeg hadde fått beskjed om mors omstendigheter, anket jeg avgjørelsen tre ganger i oktober og november 2015, alle rettet til da sittende fylkesmann, Christl Kvam: “Dette er en situasjon som familien skal ordne opp i, ikke fremmede. Dette er min oppgave,” skrev jeg.

Jeg mottok aldri svar på noen av ankene – ikke et pip. Jeg sendte inn kopier av testamente, fremtidsfullmakt og en representasjonsfullmakt, alle undertegnet av mor og to vitner, uten at de ble bekreftet mottatt, referert eller tatt hensyn til.

Oppblåste fakturaer og ikke-utført arbeid

Fakturaen fra rengjøringsfirmaet i Lillehammer vergen hadde innleid, lød på kr. 172.400,-, minus 10.000 i rabatt, for “rydd og vask” av øvre etasje (ca 90 kvm). Regningen ble betalt av vergen fra mors konto. Eieren av firmaet er en bekjent av vergen og har utført flere oppdrag for ham, i henhold til opplysninger gitt av flere vitner og av vergen selv.

Leie for to containere, også betalt fra mors konto, beløp seg til mer enn 20.000 kroner. Vergen fakturerte Fylkesmannen for tilsammen 25.000 kroner – nesten 20.000 i “overtid” og 6.000 i vergegodtgjørelse. Utbetalingene ble autorisert av Fylkesmannen, den største utbetalingen for “ekstraordinært arbeid i forbindelse med salg av personen med verges bolig” som begrunnelse. Begge summene ble utbetalt til vergen fra mors konto med to måneders mellomrom. Ingen vedtak var gjort av om salg, fikk jeg opplyst av Fylkesmannen under en henvendelse angående vergfens godtgjørelse for klargjøring for salg av boligen.

Vitnene

To karer, sambygdinger, som jobbet for rengjøringsbyrået, forteller de eksplisitt ble bedt om ikke å vaske, bare sortere det verdifulle fra rask. Følgelig ble huset ikke vasket – arbeidskarene fulgte instruksen de hadde fått. De forteller også de ble beordret ut på andre rengjøringsoppdrag i Lillehammer og sette timene på mor “for der er det så mye penger.”

Etter mye om og men ble vergemålet opphevet den 5. april 2016: Etter en befaring av mors bolig foretatt av to representanter fra Fylkesmannen påfølgende dag, fikk mor under hjemmebesøket som de gjorde etterpå, overlatt nøkkelen til et nå tomt hus og bankkortet sitt som, etter noen dager og mye om og men, ga tilgang til en praktisk talt tom bankkonto. Men saken var naturligvis ikke over med det: vi satt svindlet og rundstjålet igjen.

Sirkelgang, taushet og trenering

Resten har vært en kanossagang jeg aldri har opplevd maken til og aldri hadde kunnet forestille meg – en sirkeldans av “god dag mann økseskaft”-kommunikasjon med etater, forvaltning og myndigheter.

Etter politianmeldelse, diverse klager, anker og et fremmet erstatningskrav til Justis- og beredskapsdepartementet, sendte departementet saken tilbake til klageorganet for slike saker, Statens sivilrettsforvaltning. Sivilrettsforvaltningen har sittet på saken i et og et halvt år uten at det har kommet noen konklusjon og vi har ikke blitt holdt informert underveis – ikke en eneste gang.

Vanlig behandlingstid er 4 – 6 uker, i henhold til sivilrettsforvaltningens egne nettsider. Taushet og trenering er misbruk av maktutøvelse. Tausheten er drepende for den som vil ha svar og har satt livet på pause i påvente av en oppklarende, eller aller helst, konkluderende respons.

Ingen gransket, ingen avhhørt

I vår sak finnes det en rekke vitner i saken, men ingen har blitt forhørt, og ingen granskning av vergen har så langt blitt iverksatt. Heller ikke har mor eller jeg blitt innkalt til avhør av politiet. Av oss oppleves dette som en aktiv motarbeidelse av både oppklaring av fakta og bevissikring. Saken er forbløffende og de ansvarlige etaternes behandling svekker tilliten til myndigheter, stat og forvaltning.

Dagens artikkel i avisa Gudbrandsdølen er låst og kun for abonnenter. Det er mulig den blir åpnet, så prøv igjen om saken er av interesse. Innlegget er skrevet av GDs journalist Arnfinn Skinnlo og gir en god og faktisk oversikt over forløpet i denne for oss ulidelig lange og obskure saksgangen.

Har ventet halvannet år på konklusjon i vergesaken” (GD, 18.04.2019)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *