web analytics

Svik

«Jeg heter NN og er verge for din mor. Hun er svært forvirret og klarer ikke gjøre rede for seg. Hun var i ferd med å komme i økonomisk uføre. Av den grunn ble hun oppnevnt en verge – meg – av Fylkesmannen. Hun er nå trygt plassert på omsorgssenteret i bygda. Jeg har betalt alle regninger og er i gang med å vaske og rydde boligen. Jeg ville bare informere deg om dette. Du har ingen grunn til å uroe deg – jeg ville bare du skal vite at alt er i ivaretatt på aller beste måte, derfor trenger du ikke foreta deg noe. Bankkortet hennes ligger trygt i vesken min.» Kort pause. «Du kan eventuelt ringe meg en gang.» Ny pause. «Om du har lyst.» Melding slutt. «Jeg ønsker å snakke med deg så snart som mulig. Når passer det at jeg ringer?» tekstet jeg umiddelbart tilbake til den fremmede.

Telefonsamtalen som fulgte om kvelden denne siste søndagen i oktober 2015, skulle forandre livet mitt for all fremtid. Men det visste jeg ikke da.

Mannen i andre enden snakket med autoritet og myk stemmen. Han fortalte han hadde vært mors økonomiske verge siden juni. Detaljert beskrev han hvor redusert hun var – så fortapt hun sto på dødens terskel, hørtes det ut til – men forsikret hun nå var svært fornøyd. Hun var blitt tildelt en omsorgsleilighet der hun hadde bodd de siste månedene. Han kalte huset hennes, hjemmet vårt, en svinesti. Det var derfor nødvendig å rydde og vaske boligen, det kunne hverken vises fram til familien eller legges ut for salg i tilstanden det var. Derfor var han i full gang med å vaske, rydde og kaste. Fordi situasjonen var så skammelig, hadde han isteden for å benytte lokal vaskehjelp, inngått et samarbeid med en kar han kjente fra Lillehammer. Vedkommende drev et rengjøringsfirma og hadde utført flere jobber for vergen tidligere. «Det blir lett sladder på bygda og det vil jeg unngå,» påpekte han. Han fortalte han hadde funnet en bærepose full av uåpnede sigarettkartonger, men fordi røyking er noe svineri, hadde de kastet den. Han beskrev igjen boligen som en svinesti og at ryddingen snart var ferdig. Planen var å leie ut boligen utover vårparten med tanke på salg til høsten.

Han avsluttet samtalen uten å ha stilt meg et eneste spørsmål. Ingen invitasjon til et møte eller til å komme til mors bolig. Ingen opplysninger om mors nye boligadresse eller anmodning om å besøke henne. «Ingen grunn til bekymring, alt er ivaretatt på beste måte. Alt er trygt. Jeg har lagt en veske med penger til oppbevaring på omsorgssenteret. De kan hun bruke til daglige behov. Takk for praten, nå er du orientert!» sa han og la på.

Jeg datt nesten av sofaen. Tankekjøret som fulgte ville ingen ende ta. Mitt indre var i opprør, i kaos.

Jeg klarte ikke sove, så jeg sto like gjerne opp og googlet “fylkesmann” og “vergemål”. Jeg googlet vergens navn og fant en e-postadresse. Jeg skrev en e-post til vergen og ba om et møte. Jeg gjorde oppmerksom på at huset var fullt av møbler og gjenstander som tilhørte meg og at han måtte stoppe all rydding, vask og kasting inntil jeg hadde sett boligen og fått en oversikt.

Jeg var allerede i helvete. Verre skulle det bli. Langt, langt verre.

1 hendelser på “Svik”

  1. Claus Erichsen

    Nei for et helvete Per Jarle. Jeg ante ikke at du hadde slitt med dette og at det har pågått så lenge. Takk for at du deler! Denne formen for overformynderi er det nok ikke mange som er klar over i det hele tatt kan forekomme i vårt lille land. Jeg har ikke i farta fantasi til å se hva jeg evt. kan hjelpe til med, men trenger du hjelp til noe, er det bare å huke tak i meg på FB.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *