web analytics

En time fra eller til

Nå er det visst sommertid og vintertid og sånn igjen. Da jeg sto opp ble jeg forvirret: Alle klokker og radioer i huset viste forskjellig tid. Sånn har jeg hatt det hvert eneste år så lenge jeg kan huske. To ganger i året. Tre dager med uro, inntil jeg kjenner meg forsikret om at alle viserne peker dit de skal.

I morges gikk det altså opp for meg at klokka skal stilles en time frem. Eller tilbake. Itte vet je. Den ene klokka var ti på ni, den andre var ti på ti. Kanskje den er ti på elleve? tenkte jeg. Med skrekk. Den følelsen liker jeg ikke.

Kua liker det ikke heller, det har studier vist. Kua synes ikke om å bli melket en hel time for tidlig. Eller for sent. Kua kjenner seg desorientert på denne tiden av året. Akkurat som på våren. Eneste forskjell er at forvirringen setter inn en time før. Eller etter, alt etter som og hvordan det nå er: skal tiden i dag kjøres i revers eller rett fram og med klampen i bånn? Kua blir døgnvill og desorientert av slikt, akkurat slik jeg kjenner meg.

Nå er det halvårlige og faste ritualet i full gang her i heimen: På med TV’n, på med radio’n. Fra rom til rom og ut i bilen for å skru på armbånds- og veggur, alarmklokker og klokkeradioer. En time fram eller en time tilbake. Uro i sjela inntil jeg langsomt og etter hvert kjenner meg overbevist om at jeg vet hva klokka faktisk er, og at den ene klokka jeg alltid pleier å overse å stille, også viser rett tid.

Nevrotisk, sier du? Jadda. Kua og jeg blir nevrotiske av sommertid og vintertid og sånn. I to-tre dager, to ganger i året, eksisterer vi rett og slett i et angstfylt tidsvarp forårsaket av en time fra eller til.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *