web analytics

Noe å pusle med

 

Leser søndagsavisene. Ute skinner solen og fuglene kvitrer mens tunge tordenskrall høres i det fjerne. Tordenen, en forstyrrende lydkulisse. Stadig blir skrallene hyppigere, stadig nærmere. Og så – plutselige og stormfulle vindkast tar grep i husveggene. Det knirker og knaker, stormvinden hviner om hjørnene. Fuglene har for lengst stilnet. Den vakre fuglesangen er tatt over av stormbrøl, sollyset av tordenskyer.

Så kommer regnskyllet.

Jeg sitter i stuen min med en kopp nybrygget kaffe. Arabicabønner, kaffebønnen nordmenn liker aller best. Jeg er uberørt av det lunefulle dramaet som utspiller seg der ute, utenfor mine fire vegger. Jeg er beskyttet. Trygg.

Nettavisen leser jeg en artikkel om Tyrkias president Erdogan som anklager Europa for ikke å gjøre nok for å avhjelpe flyktningestrømmene fra Syria. Tyrkias president tordner mot Europa, lyder overskriften. Tyrkia har tatt imot to millioner syrere, Europa mindre enn 200.000.

Så kommer jeg til kommentarfeltet. 247 kommentarer så langt. En jevn strøm av nye innlegg kommer til. En tilsynelatende uuttømmelig strøm. Som menneskene på flukt, slår det meg – som svermen av mennesker som vender ryggen til ødeleggelse. Ingen livsvilkår, kun nød og fattigdom. Mennesker uten fremtid der de er. Alt de har er håpet om et annet sted. Jeg leser og leser, klarer ikke la være. Ikke én kommentar er positivt formulert. Kjenner kvalmen stiger. Kaffen har blitt lunken og smaker bittert.

“La de bli der de er, der er de med likemenn. Ikke vårt problem. Europa kan ikke redde verden. De er muslimer, i Norge er vi kristne. Passer ikke sammen. De pisker og steiner folk, voldtar og undertrykker kvinner. Hijab, niqab og håndklehatt. Klarer ikke skolegang. Jobber ikke. Det eneste som nytter er å legge ned hele asyl- og flyktningeindustrien. Dette fargerike fellesskapet med en slik kultur, har ikke Norge råd til. De ødelegger velferdssystemet vårt. Norsk eldreomsorg er elendig allerede. Lykkejegere. De skal ta over verden. Flyktninger er terrorister. Grupperer seg på Grønland. Norge vil få sharialover. I Norge har vi boligmangel, hvor skal vi huse dem? At vi ikke vil ha muslimer i Europa, betyr ikke at vi ikke vil hjelpe! Norge kan ikke være verdens sosialkontor. Hjelp dem der de er. Der er det lett å reise hjem. Send penger.”

Ad infinitum. Alt med skråsikkerhetens påståelighet – en iskald, dissosiert hybris. Pluss mye mangelfull ortografi, der sammensatte ord og orddeling åpenbarer seg som utfordrende til det uoverkommelig.

Et ordtak har dukket opp i tankene mine. Som guttunge hørte jeg det ofte, alltid som en advarende påminnelse: “Først meg selv, så meg selv – og så min neste, hvis det er til mitt eget beste.”

Logger av. Går på kjøkkenet for å lage meg en deilig fersk kopp kaffe. Varm, trøstende. Brygget på arabicabønner selvfølgelig. Oppdager jeg er nesten tom for kaffe. Må huske å kjøpe mer i morgen. Og noen dadler kanskje? Bare to igjen i esken. Juicy Dates, de er best. Spesialimportert fra Iran. Via Danmark. Og når jeg først er på butikken, må jeg huske å ta med noen appelsiner òg. Marokkanske, de er saftige, søte og rike på C-vitaminer. Viktig for god helse. Vi verner om sunnhet i Norge. – Ja, i morgen skal jeg riktig kose meg hjemme! Privilegerte er vi som alle har våre egne fire vegger. Da kan vi pusse opp. Litt oppussing må til. Fint å ha noe å pusle med. Synd med dem som ikke har det som oss.


Illustrasjonen øverst viser palestinske flyktninger i matkø i Yarmouk, Damaskus, Syria (2015)
Foto hentet fra The Guardian:

How Yarmouk refugee camp became the worst place in Syria (The Guardian, 05.03.2015)

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *